Naturgrunnlag :Doktortjønna ble dannet på slutten siste istid. den store innlandsisen trakk seg tilbake, og noen steder ble det liggende igjen store "isklumper," som breelvene spylte sant og grus utover i store mengder. Når isklumpene smeltet, sank sanden og grusen som lå over ned, og det ble dannet store "gryter" i terrenget. Slike formasjoner kalles for grytehull eller "dødisgroper". Tjønna har hverken innløp eller avløp, og vatnet i tjønna er grunnvatn. I dag er tjønna næringsrik p.g.a. tilførsler av næringsstoffer fra områdene rundt og fra lufta. Det finnes både ørret og røye i tjønna, som er utsatt av nasjonalparksenteret.  

 Friluftsområde: For rørosingene er friluftsområdet rundt Doktortjønna et kjært turmål i nærmiljøet. Til alle årstider kan du se familier, barnehager og skoler på tur og unger som boltrer seg; på ski eller skøyter, med fisking, blåbærplukking, klatring eller gjemsel.

Navnet: Doktortjønna har navnet sitt fra berglege Otto Chr. Stengel (1794-1890) som drev gårdsbruk nederst i Storgata (Stengelgården) i Bergstaden. Stengel eide ”Doktortjernet”, samt en grashaga i området.

1930: Røros museumsforening stiftes og kjøper etter hvert en rekke grashagaer ved Doktortjønna.

1933: Den første Bergmannsdagen arrangeres. Siden kalles disse sommerarrangementene Rørosvukku og Utflytterstevnet med historiske opptog og dansefester. Det samles inn penger til en ”brannsikker samlingsbygning”.

1939: Foreningen bygger en ”festbygning”; musikkpaviljongen med tilhørende kafé.

1954: Musikkpaviljongen rives.

1955: Røros museums- og historielag bygger ”Stenhuset” som et samlings- og administrasjonsbygg for Rørosmuseet. Doktortjønnområdet reguleres som friluftsområde. De populære dansefestene fortsetter i kafébygningen på 60- og 70-tallet.

Gjennom 70-, 80- og 90-tallet arrangeres en rekke kultur- og friluftsarrangementer; som landsleir for speidere, NM på ski, korpsfestivaler og teateroppsetninger.

1984: Idé om et naturinformasjonssenter for Rørosregionen lanseres av Fylkesmannen.

1986: Røros kommune kjøper området og Stenhuset/kafébygget. Området selges videre til Direktoratet for naturforvaltning (DN).

1988: Rørosmuseet flytter til Smelthytta ved Malmplassen.

1994: DN kjøper selve Doktortjønna.

1986: I NOU 1986:13 pekes Røros på som et mulig lokaliseringssted for Femundsmarka nasjonalparksenter.

1994: Kommunen tar initiativ til å lokalisere nasjonalparksenteret til Stenhuset ved Doktortjønna.

1995: Kommunen bevilger penger til utredning av nasjonalparksenteret (skisseprosjekt).

1997: DN bevilger penger til forprosjekt og godkjenner Røros som lokaliseringssted.

Miljøvernsjef Torfinn Rohde er prosjektleder.

1998: Arbeidet med forprosjektet Naturens hus på Røros starter med Unni Garnes som prosjektleder.

2000: Forprosjektet avsluttes uten at finansiering av etableringen er løst.

2001: Røros kommunestyre tar forprosjekt-rapporten ”til etterretning”.

2001: Naturitas as etableres av Torfinn Rohde og Unni Garnes med konsulentvirksomhet innen miljøspørsmål, kvalitetsstyring m.m. som viktigste forretningsområde. Muntlig avtale med Røros kommune og DN om at Naturitas as kan arbeide mot en privat finansierings- og driftsløsning for nasjonalparksenteret.

2002/2003: Naturitas as holder prosjektet ”varmt” i påvente av den statlige finansieringsdelen av Femundsmarka nasjonalparksenter.

2003: Statskog bevilger kr 800.000 til rehabilitering av Stenhuset til nasjonalparksenter for Femundsmarka nasjonalpark. Gjøsvika Invest as vedtar ”… å innlede forhandlinger med Røros kommune om overtakelse av Stenhuset og riving av kaféen. Stenhuset med et evt. tilbygg utvikles til et kontorutleiebygg som bl.a. skal fungere som nasjonalparksenter”.

2004: Finansieringsløsning kommer på plass. Røros kommune, Gjøsvika Invest as og Naturitas as danner til sammen Doktortjønna Eiendom as som skal stå for rehabilitering av Stenhuset.

2005: Naturitas as åpner Doktortjønna Friluftspark med autorisasjon fra Direktoratet for naturforvaltning til å drive Femundsmarka nasjonalparksenter med base i Stenhuset. Sommeren 2005 er aktivitetstilbudet bruk av kano/jolle og fiskestang i Doktortjønna, natursti med oppgaver i Kvitsanden, besøke husdyra (lam, kalver og høner), klatre-/balanseapparater, teaterforestillinger med Smilla og Frikar, snekring av fuglekasser, m.m.